|
[Tuesday
April 7th, 2009] |
Påske
kylling
Påsken inntreffer like plutselig i år, som de fleste andre år. Jeg har allerede ferie, og burde allerede tatt opp skolebøkene og fagene jeg har forsømt, men ikke enda.. Fri-uken fylles opp med avtaler i rekordfart, og jeg tror jeg liker det. Gir meg gylne muligheter til å rett og slett ikke få tid til skolearbeid. I kveld tok jeg meg en drink bare for å kunne ta meg en røyk, er det egentlig noe galt i det? Jeg har vært på kafé for å planlegge nyttårstur, med Silje. Jeg har vært på Vardafjellet med Lælliss. Jeg har vært og svømt av meg irritasjon. Jeg har besøkt mormor, og jeg har prøvd å få tak i legen min. Det blir nok mindre fyll i år, enn det har vært år før dette, men er det ikke greit? Er det ikke like greit å leke voksen, når det er det man føler for? Joda. Det er det. Ha en fin påske, alle fine. Som dere skjønner; så hadde jeg jo egentlig ingenting å si. Jeg ville bare poste bilder. Har du et spørsmål, still det gjerne. Det er jo ikke som om jeg har for mye å skrive om.
( + )
|
|
|
[Tuesday
March 10th, 2009] |
Verdens beste sted å reise til?
neste vinter
Hai :) Vil du værme å svømma i mårå klokkå sju?
Ja, eg blir gjerna me :)
Stiligt :) glede meg!
Kjempestilig...eg e så hot i badetøy vettu ;)
Eg og! :D We're gonna seksify Haraldshallen! Gled deg te å se meg i badehetta!
Ja eg har alltid vore hot skalla :) ringe deg i mårå eg
Sweet! hilsen Bowlingkulå
Noe av det herligste med at dreadsene nå er borte, er at jeg nå kan svømme (igjen). Jeg kan vaske håret mitt, og hverken hetter eller badehetter er så små som de pleide å være. Håret mitt ser litt rart ut, og det blir nok aldri så fint som når det var dreads, men jeg angrer meg ikke i det hele tatt.
Ellers så trenger jeg litt hjelp. Espen og jeg vil bort etter jul og til året etter. En beskjeden uke. Jeg vil i bunn og grunn alltid til en storby, men storbyene jeg tenker på oftest, er like kalde som Norge på den tiden, og da forsvinner litt av poenger. Derfor; hvor kan det være fint å feire nyttår? Et sted som er varmt, men ikke preget av "syden-stemning". Et sted der prisen på billettene vi trenger for å komme dit, er overkommelige. Hey; kommer dere med tips, kan det godt være dere avgjører hvor neste vinters reisemål går hen. Ville ikke det vært fiffig?
( + )
|
|
|
[Friday
February 20th, 2009] |
brådd
år
Lælliss kom på besøk i går, klar for kulturtorsdag. Hun hadde med gave. Et par brodder jeg kan feste under skoene mine ;D Dere skjønner.. På mandag trosset jeg været. På mandag tenkte jeg at "pffft, jeg skulle ikke bli satt ut av spill bare fordi det var litt is" og kledde meg og tok skoleveien fatt. Swish, bang. Der lå jeg. Nok en yndlingsstrømpebukse var ødelagt og nok et kne.
Det er fremdeles snø, men bare litt hisst og pisst. Den kan godt forsvinne helt snart. Det kan godt fordufte og gi plass til våren. Og så sommeren. Ah låvvli. Jeg gleder meg.
Og for de som ikke vet det; dreadsene mine er snart borte nå. Etter åtte år, fikk jeg endelig nok. Jeg har begynte på femtifire, og tre dager etter var det femten igjen. Jeg har pause til over helgen nå. Men snart er alt helt borte, og aldri aldri mer. Det var fine åtte år, men det kunne ikke vare evig. Jeg ser frem til å kunne vaske håret mitt. Og jeg ser frem til en sommer med hår som kan bades og vaskes etterpå. Jeg ser nå ut som trollmor, men kanskje kommer krøllene tilbake etterhvert. Hvem vet :)
( + )
|
|
|
[Friday
February 6th, 2009] |
Is
og glatt føre
Snøen og isen under den gjør at jeg skulker forelesninger. Heldigvis har jeg herlige studievenner som kan bestikkes med Daim for å stjele ekstra forelesnings-ark. Daimen var visst ikke nødvendig, men jeg institerer på å insistere.
Det som egentlig inspirerte meg til å skrive et nytt innlegg her i dag, var faktisk en bussjåfør. Den eneste bussjåføren jeg kjenner, og som tilbød seg å komme opp med bussen sin og hente meg her, siden ingen busser ellers går forbi huset mitt. Jeg takket nej siden jeg allerede var veldig innstilt på å skulke, men syntes det var et veldig fint tilbud!. Og så så jeg for meg hvordan det ville vært å blitt hentet av en privat-buss og kjørt til skolen; nesten som i en stor grønn limousine! Siden jeg nå vet hun leser det jeg skriver her, så håper jeg hun kommer og henter meg en annen dag og at jeg da ikke er like innstillt på å bli hjemme :)
Det er som sagt snø, is-ig og kaldt. Det ser ut til at jeg har utviklet en sterk is-angst!? Kan ikke huske det noengang har vært så fullstendig uaktuelt å gå ut på glatt føre. I morgen skal jeg på jobb så da blir det andre boller. Kanskje Espen kan bestikkes med Daim han også, slik at han kjører meg?
Det er alt for mye salg rundt om for tiden. Jeg kjøpte meg masse ting jeg egentlig ikke trenger her om dagen, bare fordi de nesten kosta ingenting! Jeg fant en bukse til femti kroner, og bukser trenger man jo alltid! Og jeg husket endelig å kjøpe ny mascara, så det må vel være lov? Og strømpebukser. I ULL! Ja? og til bare femtilappen? ja, du skjønner nok jeg ikke kunne la vær. Dessuten har jeg jo ingen hvite strømpebukser fra før av (og kanskje det var en grunn til det? ).
Ellers har jeg også kjøpt billett til scenekrafts Cabaret premiere. Du er dum om du går glipp av det!
Forresten, mens vi er inne på dette med å bruke penger; det er vel ingen av dere som har et velfungerende NIKON kamerahus som jeg kan få vurdere å kjøpe? Jeg har endelig to kompakt-kamera igjen, og da mangler jeg bare speilrefleksen, så blir alt som før.
Som jeg har sagt før, og kommer til å si igjen: mye vil ha mer og fanden vil ha fler.
Ha en fin dag alle fine. OG legg igjen noen ord om du leser dette. Anonymt eller ei. Det ér da virkelig ikke så vanskelig?
( + )
|
|
|
[Friday
January 30th, 2009] |
Nasse nøff
trenger et hjem
Jeg har strikket disse og selger dem.
150 blanke penger, og det inkluderer frakt.
|
|
|
[Friday
January 9th, 2009] |
Bon Iver
skinny love
Det er så fint og vondt og fint igjen. Det å bli forelska i en sang. Litt som når man av og til er så forelska i et menneske at man helst har lyst til å krype inni den man er forelska i. Man får ikke nok. Sånn har jeg det nå med en sang. Jeg hører på den om og om igjen. Men får ikke hørt den nok. Den blir aldri høy nok. Den forlater heller aldri hodet mitt. Skinny loooooo-hoooove. Ah.
Siden dette nesten har utviklet seg til å bli en mormor-blogg, så kan jeg jo fortelle dere at jeg var å besøkte henne i dag igjen. Det var veldig fint. Menneskene på gamlehjemmet hadde litt problemer med å skjønne at håret mitt virkelig kunne være så rødt. Harry ble enig, aller mest med seg selv, om at det måtte være en stor, rød sløyfe. Okei Harry. If it makes you happy.
Nå sa jeg gamlehjemmet. Men det er jo ikke et gamlehjem. De har alle egne leiligheter. Men de går på samme kafé og kjøper seg middagsmat klokken tolv på dagen, og de sitter gjerne i gangene og prater. Ofte samme gjengen. Det minner nesten litt om en folkehøyskole for eldre. Minus aktiviteter og lørdagsseminarer og felles-frokoster og kveldser. La oss likevel kalle det en folkehøyskole for eldre. Det hørtes så fint ut.
Ennihu. Hos mormor lekte jeg superhelt. Jeg fikk ut årets første, og feiteste flue. Jeg fant teppe da det ble kaldt. Jeg fiksa pærene i ovnen mormor er så glad i. Jeg gikk ut med bosset. Jeg kastet julestjernen som fikk mormor til å klø i nesen. Veldig fine timer hos mormor i dag. Litt vondt, men aller mest godt. Og ute var det nydelig vær da jeg skulle gå hjem. Selfølgelig la jeg kamera mitt på pulten da jeg gikk hjemmefra i morges. Selfølgelig.
Heldigvis kommer det flere fine dager. Og jeg gleder meg til alt.
( + )
|
|
|
[Sunday
January 4th, 2009] |
|
|
|
[Sunday
January 4th, 2009] |
2009
endelig
Julen, bursdagen min, og nyttårsaften seg forbi, og de var alle deilige å bli kvitt. Mormor overlevde og var så fin sist jeg besøkte henne ( i går). Hun snakker om at det er på tide hun tar hånd om helsa si. Hun slutter å røyke, hun snakker om at hun vil ut å gå tur. Hun vil ut på besøk. Hun vil begynne å leve igjen. Og det er godt og vondt og fint og ...vondt igjen. Jeg sier ikke mer.
Mannen min er verdens fineste. Jeg kommer ikke over hvor godt og trygt han lukter. At å ligge på brystet hans og la tårene trille av og til får bort både forsvunnede vennskap og syke bestemødre; det må være en eller annen form for magi! Jeg trodde av hele meg at jeg aldri skulle få det så fint. Jeg trodde også jeg skulle dø for noen vintre siden. Jeg var så sikker så sikker, på at jeg ikke kom til å få se den neste sommeren. Men jeg overlevde med glans. Godt er det, at jeg ikke er synsk.
Denne sommeren vil jeg sykle til et sted det er fint å være, ha med en flaske vin og noen glass jeg aldri ellers får brukt, i sykkelkorgen, og slange meg i gresset et sted. Med bare ben og bare arr etter desembers skrubbsår. Kanskje det finnes noen å ta med seg når sommeren kommer.
Ryan Adams wonderwall har gått på repeat lenge nå. Og hey; julehøytiden ble absolutt ikke en av de fineste, men vi overlevde. Det er da noe.
( + )
|
|
|
[Monday
December 22nd, 2008] |
Mormor
vær så snill
Jeg sitter på gulvet og pakker inn en gave fra lillesøster til Anna. Jeg blir ferdig og pakker også inn den aller siste, den til kjæresten til mamma. Jeg kommer på at han ikke skal feire jul med oss, og hvorfor. Jeg legger meg ned på gulvet og stirrer opp i taket mens tårene triller. Det blir igjen vanskelig å puste og jeg visker "mormor, eg e redd", for det er det som er sant, og det er det eneste jeg ville sagt om jeg kunne. Julen må vente. Den kan ikke komme så fort. Vi er ikke klar. Mormor er ikke klar. Etterhvert slutter tårene å renne. Jeg fokuserer på å puste. Og jeg ligger og kjenner at hver eneste del av kroppen min fungerer. Heldigvis. Jeg slutta å røyke på grunn av mormor for snart fire måneder siden. Heldigvis.
Jeg går ned for å legge sammen klærne jeg har vært for lat til å putte inn i skapet. Og for å ta av merkelappene på tingene jeg kjøpte i dag da jeg lata som om alt var ok. Da jeg lette etter et hverdagsskjørt til mamma, istedenfor å tenke. Så kommer jeg inn og ser posen med gaven fra mormor til mamma, og så må jeg snu meg mot veggen og hamre knytteneven i den. For pakken er ikke pakket inn, og mormor får ikke gjordt det, og hun får sikkert aldri hverken se gaven, eller se at mamma blir glad for den. Også tenker jeg på at mormor har kjøpt julegaver til meg. Mormor er glad i meg, og hun har kjøpt julegaver til meg. Men hun er ikke klar. Mormor er ikke klar! Vi kan ikke feire jul nå! Det går ikke!
Mascaraen som jeg trodde jeg hadde vasket bort i forgårs er i hele ansiktet mitt, hele tiden, men jeg orker ikke bry meg. Nejda, det går fint, sa jeg til Milla tidligere i dag. Det e nesten så eg har gått å håpt på det, for hu har vært så sjuke så lenge, sa jeg. Og det er jo sant, men det er vondt å vite at man mener det.
Mormor skulle på død og liv (høh) ha meg med på Amandasenteret i dag. Ja, men først skulle hun på revmatismen og sjekke tingenes tilstand. Så om hun ikke ble innlagt igjen, skulle vi ta taxi opp til Amandasenteret. Eg har så mye igjen på det taxikortet mitt så eg må få brukt opp vettu. Men det kom aldri noen telefon, og jeg tenkte at det kunne vel umulig ta så lang tid. Revmatisme Sykehuset hadde ringt hjem til mamma, og lillesøster hadde tatt telefonen. Noe kluss med kontaktpersontelefonnummer, så telefonen kom dit. Mormor var overført til sykehuset. Mamma ringte opp. Mormor var på sjekk tidligere i dag. Mormor var i god stand og skulle få dra på shopping med meg. Men så hadde de gått ut, og etter litt kommet inn på rommet igjen og da hadde hun ligget bakover i sengen. På ryggen og med øynene vid åpne, og med skum rundt munnen.
Slik var det. Mamma ringte videre til sykehuset, og hun og jeg ble bedt om å komme opp. Opp til intensiv-avdelingen. Det stod tre andre også utenfor døren med adgand forbudt-skiltet. Det er aldri godt å vite hva folk står der og tenker på, men jeg prøvde å tenke mer på det enn hva jeg selv egentlig stod å tenkte på. Så kom det ut to leger og en sykepleier, og vi gikk og satte oss på et rom. Luften ville ikke til bunns i lungene mine lenger, og holdt seg ved utgangen. Det hadde hendt noe i hodet til mormor. De visste ikke helt hva enda, men de hadde tatt bilde. De hadde tatt bilde av hodet til mormor. De skulle ta nytt bilde i morgen, sa de, men for nå måtte de holde henne sovende. De fikk ingen kontakt. Ingen hadde fått noe kontakt siden før de fant henne liggende i sengen. Nå trengte hun oksygen. Det var derfor de holdt henne sovende. Nå må vi vente. Jeg kan ikke kreve mormor hjem på julaften, for jeg vet ikke om jeg engang har en mormor å kreve hjem når julaften er her. Jeg vet ikke om jeg har en mormor i skinn eller sinn eller i det hele tatt. Og vi må bare vente.
Det går bra med meg. Jeg har ikke noe valg. Jeg begynner å gråte når jeg minst aner det. Synet av hvasomhelst får meg til å gå i oppløsning nårsomhelst og hvorsomhelst, og det er bare sånn det får bli. For julen kommer for fort, og mormor er for syk, og tårene mine sitter for løst.
( + )
|
|
|
[Friday
December 19th, 2008] |
 Ønskelisten . Jeg har fått forespørsler, om ikke jeg kan legge ut ønskelisten min her igjen. Klart jeg kan! Tar den fra i fjor, og redigerer den etterhvert :) filmer CDer Parfyme Ting & tang - Alkohol (baileys, soave, J.p.Chenet)
- Gavekort som kan brukes på klær
- Iskaffi (cappuchino)
- Polaroid film (600)
- En fin jul, gjerne med snø.
- Spiderman-sokker (H&M barneavd.)
- Strømpebukser (M)
- MumiKrus fra Arabia (Har: Love )
- Sky-paraply (sånn, eller sånn. Den første er finest, men det er vel bare å innrømme at nummer to nok ville blitt brukt mest, ettersom den er greiere å drasse med seg.)
- MUMIrefleks!
- Øreplugger ( Disse, disse, disse(lavendel)og disse) i størrelse 8mm
- Disse ørepluggene i størrelse 10mm (røde)
- boxer fra ikea. (de kvadratiske & hvite) 5 stk
- En sånn gammel settekasse (gammel skuff med mange små rom?). De har hatt en fin en på Høghs.
- Strikkepinner: rundpinne 3 eller 4 te huestrikking :)
- Glitterneglalakk!
- Svarte, høye Ilse Jacobsen støvler (disse altså)
- Svart, tung tapedispenser (som denne)'
- En digital, liten kjøkkenvekt
- iskaffe i mengder
- Peanutbutter M&Ms
- Et passbilde av deg selv!
Merker det blir stadig vanskeligere å ønske seg ting, etterhvert som man blir eldre. Man kjøper ting selv. Man blir mindre materialistisk. Mer kresen? Ennihu. Jeg oppdaterer om jeg skulle komme på noe nytt. (datoen på posten er når den sist er blitt oppdatert. Ellers går det sånn okei. Mormor er ikke helt frisk, og er egentlig helt frisk sjeldnere og sjeldnere.. Jeg tar fremdeles altfor mange bilder av meg selv. Har begynt på skole. Har flytta sammen med kjæresten. Tviler dog egentlig det er noen som fremdeles leser denne journalen som IKKE vet dette. |
|
|
[Wednesday
December 10th, 2008] |
Lykkelig
sånn egentlig
Mormor fikk viljen sin og skal nå feire jul med oss. Jeg syns hun oppfører seg som et lite barn, men gamle blir etterhvert barn har jeg skjønt. Både når det kommer til det å klare seg selv, og når det kommer til å ha forståelse og respekt for andre. Det er som om de legger det på hylla og bestemmer seg for at de nå er så gamle og kloke at nå kan de klare seg uten. De tar så feil. Eller; mormor tar så feil. Jeg kjenner henne ikke alltid igjen lenger, og dette til tross for at hun ikke er blitt ruttlete. Hun bare mangler respekt for andre.. og det gjør det vanskelig for meg å si at hun fremdeles er min beste venn... for den statusen la hun på hylla da hun stuet bort respekt og forståelse.
Jeg er ferdig med eksamener. Jeg bestod matten (Jeg vil si med glans), og Makro vet jeg at jeg består. Så da har jeg verdens lengste juleferie. Bortsett fra at jeg i tillegg er blitt en Narnier. Jeg har snublet inn i teaterverden og inn på venstre sidescene og trives godt der. Jeg er student og trenger pengene, men mest av alt så er jeg meg, og trenger teatermagien. I tillegg har jeg funnet hvor grensene går (de fleste?) for meg selv. Når det blir for mye jobb og magien forsvinner. Nå prøver jeg å holde det på et nivå, som bevarer magien. Det har gått fint så langt.
Ellers er jeg forelska. Skikkelig på-trynet, krype-inni, hoppe-hyle-fnise-forelska. Har vært det så lenge nå at det er som om sommerfuglene i magen er slitne og ikke orker å flakse mer. Dette resulterer i at jeg bare ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Det er derfra krype-inni-hyle-fnisinga kommer fra tror jeg. Hvem skulle tro at noen kunne ha en så god arm å sove i, så gode ord og så gode klemmer å forsvinne inni. Jeg har det så fint.
Så over til noe som ikke er fint å si, men som jeg likevel må få sagt: Jeg får MAKK av voksne mennesker som skriver side opp og side ned om pakke-kalenderne sine. Det er jo bare piss! Jeg mener at pakke-kalendere er forbeholdt barn, om noen. Jeg har hatt min karriere som pakke-kalender-åpner jeg også men det er år og dag siden. Jeg var barn, og visste ikke bedre. Men fytti. Pakkekalendere er SLØSERI. Hvem i allverden trenger fem "søte" magneter, eller en million hårstrikker eller fjorten lipsyler eller hva pokker folk finner på å putte inni kalendere. Er gavene i 100kroners klassen er det like ille. Har man så mye penger at man kan kjøpe ting hver eneste dag i hele desember til en og samme person, så kan man vel heller gi litt av disse pengene til mennesker som får NULL gaver. Ingen. Ikke en eneste en. De som nesten går i MINUS på gave-kontoen. Ahrh. Djises.
( + )
|
|
|
[Thursday
November 27th, 2008] |
Julen nærmer seg
med stormskritt
Da var; hipp hurra!, matte-eksamen overstått. Om det gikk bra, gjenstår å se. Kanskje den ikke er ute av verden for alltid, men foreløbig velger jeg å tro det.
Julen er, som vi alle vet, på vei... er usikker på hvordan det blir i år.. Sannsynligvis den første julen uten mormor. Jeg klarer likevel ikke å la vær å glede meg. Bare tanken på jul gir meg sommerfugler i magen! Julenek, juletre, julekaker, julefilmer, nisseluer, julegater, julenisser, juleglitter, julesanger, julegaver.. men jeg liker ikke julepynt? Espen er ikke vill etter det han heller, så jeg har klart å få ned forbud mot filtgrisene og juleglasset som entret huset i fjor (dog det var jo egentlig ikke Espens skyld). I år blir det juletre med blanke lys, og kanskje en kristornkrans på inngangsdøra? :) Jeg gleder meg :)
I dag skal jeg kjøpe meg ny julekalender, siden jeg måtte prøvesmake den forrige. Den hadde stor sjokolade på julaften(!!) og ble derfor så absolutt godkjent :) og ja.. derfor håper jeg de har flere igjen, så jeg kan kjøpe en til ;)
( + )
|
|
|
[Sunday
November 23rd, 2008] |
Edward Bloom
er mormor
Det er alltid den samme delen av "Big Fish" som får meg til å gråte hver eneste gang. Det er når Edward Bloom ligger for døden; og han får sønnen til å fortelle den aller siste historien. I forgårs ble hele genseren våt. Edward Bloom er mormor for meg. Og jeg er... sønnen. Om det gir noen mening.
Det har snødd ute. Massevis. Det ser ut som jul ute, og derfor har jeg kjøpt årets første julekalender. Espen ble forresten ferdig med hylla i forgårs. Den ble voldsomt fin :) og skal, en vakker dag, males hvit.
Jeg var hos mormor etter jobb i går. Da jeg skulle gå snakket vi litt om at det blir så plutselig mørkt for tiden. Så fortalte hun om den gang hun var i et land jeg aldri før har hørt navnet på, der det ble bek mørkt så fort; som om noen skrudde av en bryter, og der det regna hver ettermiddag klokken fem. Ikke misforstå; mormor er på ingen måte smårar slik mange gamle er, det er bare at hun har levd et helt liv som jeg ikke vet så mye om.. også forteller hun små historier fra tid til aen.. og det hele blir ganske rart i hodet mitt når jeg skal sette det hele sammen.
I går kveld var det matte-vorspiel her i... hmh.. jeg kan ikke kalle dette slottet. Slottet er dødt. Her i... hm. forslag mottas med takk! Mattevorspiel ble i alle fall en artig sak :) Jeg hadde det forryktende festlig i går!
Og nå skal jeg bare sitte her og glede meg til mannen min kommer hjem fra Bømlo. Koser meg med iskaffe og ser frem til at fjordland skal lage kjøttkakemiddag til meg senere i dag :)
( + )
|
|
|
[Wednesday
November 19th, 2008] |
Paraplyer
j'adore
Jeg tenkte på det på vei til skolen i dag; hvor fine paraplyer egentlig er. Hvor glad jeg er i dem. Hvor deilig det er å gå med hodet godt plassert under en paraply. Jeg ser jo ikke allverden, og det er kanskje derfor det føles så trygt og godt.. men kanskje aller mest fordi andre mennesker ikke kan se MEG. Har brukt paraply så ofte i det siste, at jeg nesten er blitt som proffesjonell å regne, når det gjelder å manøvrere vidunderet etter vinden. En ødelagt paraply er jo ingen god paraply, så det gjelder å holde den hel. (En ødelagt paraply er likevel bedre enn ingen paraply, men det visste du sikkert). Jeg liker aller best de som er så små at jeg kan ha dem med meg i veska. Da er man alltid beredt, og kan slå opp et telt over hodet når man måtte ønske det!
Når det er sagt; så kan jeg jo legge til at jeg ønsker meg paraplyer til jul også. Små, solide noen. Gjerne tatt fra en gjenglemt-boks. Gjerne oldgamle. Bare de funker :)
Når alt dette er sagt, vil jeg også få lagt til et ønske om at Cubus og H&M blir fratatt deres paraplylisens. Makan til dårlige paraplyer skal du lete lenge etter!
Jeg er klar over at det burde vært et bilde eller to av paraplyer her, men hvordan i allverden skal jeg finne frem til det på dataen min? Jeg kan tydeligvis tagge bilder i windows-mappene, men hva er vitsen med det når jeg ikke får leita dem fram igjen? Noen som vet svaret? Eventuelt hva annet jeg kunne brukt for å kunne søke etter min egne bilder på dataen via tags?
( + )
|
|
|
[Wednesday
November 19th, 2008] |
Det er over et år siden sist
tiden flyr
Å! Det er lenge siden. Jeg har brukt det meste av min energi på ![[info]](http://l-stat.livejournal.com/img/userinfo.gif?v=91.7) 27desember83. På å nyte friheten til å skrive ut hver eneste hemlighet jeg ikke orker å holde på. Hver eneste tanke jeg ikke kan si høyt, men som må ut likevel. Det er deilig. Siden fikk jeg det for meg at jeg skulle bli en blogger, men det gikk som det ofte går; jeg ble egentlig lei før jeg hadde begynt, og jeg vender stadig tilbake hit. Hit, og til fugged. If it ain't broke, don't fix it.
Livet er generelt veldig bra. Matte-ekamen er om en liten uke, og på ett eller annet vis så klarer jeg å ta det hele med knusende ro. Det meste har en tendens til å ro seg selv i land. Det går nok fint dette også. Roleg, roleg. Ikkje få panikk.
Det er så mange inspirerende, magiske blogger overalt nå. Det var ikke sånn, for bare ... et år siden? Ellers så er det jeg som bare ikke har sett dem før. Heldigvis har jeg god hjelp av bloggkoll for å følge med på alt.
Det lakker og lir mot jul, nok en gang. Mormor lever fremdeles, men har foreløbig ikke tenkt å feire jul med resten av oss (ikke spør). En skulle tro hun var blitt smårar, men det er ikke det heller.. tror jeg? Mamma og jeg skal i alle fall prøve å lure henne med oss. Det ville jo bli for dumt hvis mormor tror hun kommer til å leve for evig og helt sikkert får flere julaftner. Det meste indikerer alltid på at det ikke blir flere. At den siste vil være den siste. Men så overrasker hun jo alltid; den skal hun ha.
Espen-mannen bygger cd-hylle. Eller; han fikk såvidt begynt i dag. Og i dag og i morgen var det ikke plass til cd-hylle i programmet, så det blir vel.. en annen dag.. Men; den som venter på noe godt venter vel ikke forgjeves?
Jeg går på skole og trives godt med å skulle få juleferie allerede 9.desember.
4.desember er det juleverksted.
Selv om en skulle tro at dette med mormor skulle ta livet av all min julestemning, så har det faktisk ikke gjordt det. Det ér som mormor alltid har sagt; "barnas dag". Hun tenkte vel alltid på det med å drikke seg snydens på julaften med barn tilstede; at det ikke passet seg, men jeg syns dette som hun holder på med likevel kan brukes til å si at hun driver med dobbeltmoral. Selv om det ikke er alkohol det er snakk om. Det er å ikke være der for barna. Jeg skal i alle fall det. Jeg skal være der lillesøster er; for lillesøsters skyld.
Så det. Det tok meg faktisk ett år å skrive et nytt innlegg siden sist gang. Lysten til å si noe ut til hele verden kommer ikke ofte, tydeligvis ;P
Men som sagt; julen nærmer seg og i desember vil jeg ha en fest med julelys-photoshoot. Vi kan ta det i samme slengen som andre juledag når jeg skal feire 25års dagen min! God idé! Er dere usikre på om dere er invitert, så er dere ikke det ;P Dere som mener det er en selvfølge at dere skal få komme, skal selfølgelig det :) Jeg gleder meg :)
( + )
|
|
|
[Friday
April 6th, 2007] |
 | |
Olav Stedje-antologi
fra "Tyl" av Finn Tokvam & Halvor Folgerø
Olav Stedje funderar
eg er glad
eg ikkje heiter
Enok
Olav Stedje får ein god idé på julebordet til sunnhordalandsforfatterane
eg tek
Den fyste song
ein gong til
Olav Stedje føler seg pressa til å seia noko positivt om homofili, og gjer det på engelsk for å skapa litt avstand til problematikken
geir loves
kjartan
kjartan
loves geir?
so what
Olav Stedje vurderer kommunismen
lenin var
truled
laktose
tolerant
Olav Stedje er sint
no er eg heilt stille
eg pakkar tinga mine og går
hadde eg sagt noko
hadde det ikkje blitt fint
Olav Stedje har rota vekk korken til akevittflaska
Houston
we have a
luxus problem
Olav Stedje ser seg sjølv i spegelen
kor lenge må eg stå her og prøva
før eg klarer å snu meg så fort
at eg ser bakhovudet mitt
og at gitarreima heng
ordentleg over
dressjakka
slik den
skal
Olav Stedje gjer seg tankar i 1985
no har det
gått bra
ei stund
Hva har man så brukt påsken til? Man har lest bok. En hel en sådan. Drukket seg moderat full. Kjedet seg. Gått hjem. Syklet til kirkegården med mamma en torsdags formiddag, og fått vondt i hodet på grunn av kulden samt drukket kaffe og sett på "Etaten". Og alene sett Roald Dahl dokumentar og grått en skvett ved synet av gravsteinen hans. Man har blitt både ensom og bitter på en gang. Bitter fordi man er ensom, eller ensom fordi man er bitter. Forskjellen mellom de to er ikke god å få øye på. Man har ellers tatt en oppvask man ikke skjønner hvordan ble så stor, og spist for mange snickers-is. Man har drukket kaffe & baileys ofte, bare fordi man har kunnet, og fått et snev av dårlig samvittighet fordi man strengt tatt ikke burde. Også har man spist påskeegg.
Ellers har man innsett at man tar altfor mange bilder. Og at man klager for mye, og burde slutte med det.
( ? )
|
|
|
|
|
[Monday
January 1st, 2007] |
 | |
nytt år
..
En dagskal jeg fortelle deg hvor lei jeg er av å møte folk som alltidforlater meg.. og om hvordan jeg etterhvert er blitt overbevist om atdet er en forbannelse... og kanskje om at den eneste forklaingen jeghar funnet til at ting er ødelagt nå er at "du var akkurat som restenav dem", Det var den ene tingen jeg prøvde å unngå, men kanskje detegentlig var dét som var uungåelig. Ikke det andre. Det handlet bare omselvkontroll, realisme og respekt.
Jeg er visst ikke en av demsom bytter ståsted for å finne en ny begynnelse (ståsted som ikontinent man står på).. jeg går simpelthen inn med liv og lyst inn forå slette alt jeg allerede kjenner.
Jeg beklager, men er glad i deg likevel.
Eller var det omvendt?
( ? )
|
|
|
|
|
[Saturday
December 30th, 2006] |
 | |
.tid.
..
Tid måles, for min del, ikke i sekunder, minutter, timer og dager. Tid måles i følelser. Det er jo på ingen måte rettferdig, men det er på den måten jeg fungerer. Egoisme gjør at tid styres etter en selv. Hvorenn usjarmerende dette måtte være.
Egoisme er dog kanskje bare et annet ord for selvforsvar.
Du passer på deg, så får jeg passe på meg. Til syvende og sist er det uansett alltid slik.
Når noe er plett nytt så fungerer det fint. En ny datamskin går som en drøm før den blir ødelagt, så blir den aldri som den var. Ja, den fungerer, men den går aldri som en drøm igjen.
"you are my sweetest downfall"
Og jeg har gjordt mitt beste for å ikke følge det "gode gamle" mønsteret mitt, men når alt rundt meg oppfører seg som alt jeg har opplevd før blir det vanskelig å kjempe imot vaner.. eller.. man ser kanskje bare ikke poenget i å kjempe imot.
På Flytten i kveld snakket ett menneske til meg om det å føle seg ubetydelig.
Empati var ble plutselig en heller vanskelig ting å mestre.
( bilder )
|
|
|
|
| navigation |
| [ |
viewing |
| |
most recent entries |
] |
| [ |
go |
| |
earlier |
] |
|
|
|
|
